I dette blogg innlegget skal jeg ta for meg et tema fra nettkurset «Digital transformasjon og bærekraft», som er laget av professor Arne Krokan. Jeg skal ta for meg FNs andre bærekraftmål som går utpå å utrydde sult. Videre skal jeg drøfte hvordan moderne teknologi kan være med på å oppnå dette målet.
FNs bærekraftmål 2 – Utrydde sult
I dag lider 820 millioner mennesker over hele verden av sult, til tross for at det finnes nok mat til å fore den globale befolkningen. Det finnes flere grunner på hvorfor mennesker fortsatt lider av sult. Krig, naturkatastrofer, tørke og fattigdom er de største faktorene. I dag har verden tatt et stort steg frem med tanke på teknologisk utvikling, og bønder kan i dag produsere mer mat enn de noen gang har gjort før. I Norge har vi et eksempel på moderne landbruksmaskiner som gjør det mulig å levere større mengder med grønnsaker, frukt og kjøtt gjennom hele året.
Møt den norske roboten som kan være med på å bekjempe sult
Som jeg nevnte tidligere så har vi i dag takket være teknologisk utvikling mulighet til å produsere mer mat enn noen gang før. Men allikevel vil over 820 millioner mennesker lide av sult og være underernært. Men løsningen er nærmere enn vi tror og nyere teknologi som roboten Thorvald kan nemlig være med på å kurere sult. Thorvald er godt i gang med sitt bidrag til å kurere sult. Om natten kjører Thorvald gjennom masse åker og dreper muggsopp ved hjelp av UV-lys. Med en slik robot kan mange bønder slutte å bruke plantevernmidler og kjemikaler ved masseprodusering. Døgnet rundt så samler Thorvald inn viktig data som er med på å hjelpe bonden analysere og optimalisere produksjonen. Slik teknologi kan være med på å erstatte tunge maskiner som videre reduserer avlingene med 9 til 12%. Behandlingen Thorvald tilbyr kan øke avlingens utbytte med 5 til 20%.
Ved hjelp av kunstig intelligens, robotisering og sensorikk så kan det å mette hele verdens befolkning bli en virkelighet. For mange er disse ordene fremmede, men for å bekjempe sult er dette løsninger.
I Norge så lages, foredles og eksporteres det teknologi til resten av verden. Som nevnt så brukes teknologien til å dyrke bedre og mer mat. Teknologien som blant annet finnes i butikker i dag kurerer også et av de største problemene som er matsvinn.
WFP
WFP driver med langsiktige utviklingsprosjekter og nødhjelpsarbeid. WFP hjelper mer enn 100 millioner mennesker i over 80 land. WFP har beregnet at det omtrent vil koste 3,6 milliarder dollar i året for å mate 52 millioner barn under 5 år som lider av. Av de som leder av sult og undernæring så er det nemlig barn og ny fødte barn som blir rammet hardest. Selv om det er mulig å kurere sult så vil fortsatt noen land være utsatt for hungersnød som skjer grunnet naturkatastrofer, krig og klimaendringer.
Referanseliste
https://e24.no/internasjonal-oekonomi/i/Lno8o9/teknologien-som-metter-en-hel-verden
https://digit.ntnu.no/courses/course-v1:NTNU+IOT6570+2020/courseware/18dee4a6d3494d38bae51c9f4af156c7/db7e948d7ab74c7aa97f3d937f732704/8?activate_block_id=block-v1%3ANTNU%2BIOT6570%2B2020%2Btype%40vertical%2Bblock%40881e4dd2873a4137b6ff1ee1b9493578
https://www.fn.no/om-fn/fns-baerekraftsmaal/utrydde-sult
Hei,
Så spennende at du har tatt utgangspunkt i FNs bærekraftsmål nr 2, det er høyst relevant!
Blogginnlegget er litt kort, husk at vi anbefaler en lengde på omtrent 800 ord. I tillegg vil jeg anbefale deg å utarbeide en referanseliste med hyperlinker og ikke hele nettadressen. Det er ryddigere og ser mer strukturert i forhold til at du kan tilpasse «navnet» til hyperlinken.
Lykke til med eksamensoppgaven!
Thea K, studentassistent